tirsdag 26. mai 2009

Ulcerøs Kolitt

Mamma fortalte at eg hadde fått ein sjukdom på eit innlegg for ikkje så lenge sida. Det stemmer, og eg tenkte at dokke kan få vite kva sjukdom det er. Den heiter Ulcerøs Kolitt, det kan ver ulike grader i den slik eg har forstått det. Når eg først fann ut at eg hadde det vart eg ganske lei meg, men sida eg ikkje hadde våre til undersjøkelse enda, så var det ikkje heilt sikkert at det var Ulcerøs Kolitt. Men alle symtoma eg hadde peika til den sjukdomen. 

Sjukdomen er ein kronisk betendelse som rammar tjukktarmen, det kan variere kor betent det er, og det er ikkje alle som har slik at heile tjukktarmen er betent. Men det hadde eg, men det var berre ein svak betendelse i heile. No går eg på tablettar som hjelp veldig mykje, og dei skal eg fortsette å gå på. Dei gjer slik at den ikkje blussar opp, og den beskyttar ogso tarmen mot kreft og andre ting.

Dei er endå usikker på kva som gjer slik at vi får sjukdommen, men dei trur at det er slik at immunforsvaret reagerer på eit virus eller ein bakterie og dei utviklar seg antistoffer som ved eit uhell kan angripe cellene i tarmen, det gjer slik at det blir ein kronisk betendelse. 
Det kan ogso oppstå oppblussingar av sjukdomen, det kan kome av psykisk stress eller andre sjukdommar, men det er ikkje dette som gjer slik at vi får sjukdommen. 

Det her blir ein sjukdom eg må leve med resten av litet mitt, men det trur eg eigentlig går bra, det kunna ha våre mykje verre, og eg er heldig som berre har ein svak betendelse. Men eg må såklart leve med dette, og avogtil blir det kansje litt trasig, men eg trur nok at eg skal klare å tilpasse meg det. Eg vil takke mamma for det ho sa om meg på bloggen hinna, det var utrulig rørande, og eg merkar at eg synst at det er vanskeleg enda, men eg skal ver sterk når eg merker at eg føler meg litt ned på pga sjukdommen. Og eg trur ikkje det er ein einaste ting eg ikkje kan gjer, eller eg har ikkje funne noko enda. 

I morgon får eg vite oppgåva mi til prøve eksamen i muntlig!!! Eg kom opp i samf.fag til prøvemuntlig, og er ganske spent!
Wish me luck:)

8 kommentarer:

Anna Lisa sa...

Gulljenta mi.
Du er så flink
og sterk
Glad i deg vennen
Klem mamma

Hanne sa...

Jeg har litt kontakt med moren din via bloggene våre, og jeg har en datter som er like gammel som deg. Hun har også egen blogg. Litt morsomt hvordan kontakt oppstår ;-)
Det er leit å høre at du har fått ulcerøs kolitt. Sykdom, og ikke minst kroniske sykdommer, er selvsagt noe man helst vil slippe. Men som du selv sier, det kunne vært verre, og du kommer til å finne bra måter å innrette deg på slik at du kan gjøre alle de tingene du har lyst til. Det er jo det som er med varig sykdom - man bygger opp kunnskap om sykdommen og hvordan den virker på akkurat ens egen kropp, og så føles det mindre og mindre dramatisk etter hvert.
Ønsker deg masse lykke til i mestring av sykdommen. :-)
Og lykke til på muntligprøven. Akkurat nå sitter datteren min hjemme og forbereder sin muntligprøve i morgen, i engelsk. Hun skal holde en presentasjon om Skottland. Jeg syns hun skal ta med en skottevits - det syns ikke hun!
Pludrehanneklem

Anna Lisa sa...

Du må titte innom bloggen til Ida, datter til Hanne:) Koselig jente
Ha en fin dag vennen
Klem mamma

Anonym sa...

min mann har denne sykdommen og han lever fint og er frisk.

mamma sa...

Hæ Anika mín það er leitt að heyra um þennan sjúkdóm hjá þér.
Ég vona að allt gangi vel hjá þér.
Mér þykir vænt um þig.
Klem amma.

Anonym sa...

Heia kjære dej:)
Trasigt att du he fått ein sann varig diagnose.Men sann ej kjenner dej trur ej du taklar det veldigt bra!Du har så mange rundt dei som er glade i dej og vill støtte dej om det trengst:)Me snakkast:)Stor klem frå Gunnhild:)ps:håper det gjekk bra med dej på eksamen:)!

Unknown sa...

Trist når kronisk sjukdom oppstår, men av dei to formene for tarmsjukdom/Morbus Chron og Ulcerøs Colitt) er dette den mildaste.
Både svigerinna mi og samboaren min har sjukdomen, og det set ingen begrensningar i dagleglivet heldigvis...
Håpar det gjekk bra på eksamen!!
Klem

Tove sa...

Vi får aldri fleire bører enn vi klarer å bære, Anika - og denne sjukdomen kjem du heilt sikkert til å takle på ein fin måte! Det er klart det må vere eit sjokk å få beskjed om at ein har ei slik diagnose, men når dei verste tankane har roa seg, byrjar ein å verte målretta og tenke praktisk. Du kjem til å klare deg fint, Anika! Du er ressurssterk, har mykje folk rundt deg og ryggrad nok til å tole mange av livets prøvelsar! Fokuser på det som er positivt i livet ditt, og då kjem det negative i skuggen. Så er det også viktig å unne seg ein og annan nedtur, og vite at det er heilt naturleg og ikkje noko du skal skjemmast over og vere lei deg for. Livet går i bølgedalar, og då er det berre slik at vi må ned for å kome opp!

Du får ha masse lukke til med kampen og utfordringa dette blir - det er mange som tenkjer på deg!

Som lærar må eg seie at det er eineståande å skulle sitje å førebu seg til eksamen, rett etter å ha fått ein slik beskjed. Lurer sjølvsagt på kor det har gått med deg....